En reise til Granada

Det er første fredag i Semana Santa (påske) og Hun, Henne og Naboen pakker sekkene for en langhelg i Granada. Granada ligger ved den nordlige delen av Lago Nicaragua, er den tredje største byen i landet etter Managua og León, og tradisjonelt sett den kapitalistiske hovedstaden i landet. Med friskt mot, og behov for en pause fra Leóns drepende varme, tok jentene varme minibusser i vel fire timer. Gleden var stor da Granadas åpne, luftige, tiltalende gater åpnet seg!

Granada bærer preg av turister og penger. Prisene er generelt litt høyere enn i León, og nesten samtlige spisesteder legges moms og tips til prisen, og drives av Europeere eller Amerikanere. Men jentene ønsket ferie, og unte seg selv en frihelg, der lesing ble erstattet av god mat og turistliv. Det ble en ferie fra Gallo Pinto og smale fortauskanter, for Granada har gater og restauranter i mer urban stil.

Skal du til Granada noen gang? Her er Hun, Henne og Naboens hotteste tips:

Frokost på Guarden café: Sjarmerende og innbydende sted med bakhage, bøker til utlån, avslappende omgivelser og fantastisk mat! Med litt høyere priser, er det likevel verdt et besøk. Maten er godt tilberedt, med de beste varene. Fetaosten er til og med slik den skal være! Menyen er innholdsrik og gjør det vanskelig å velge!

El Tercer Ojo: Koslige, dempede omgivelser, med stearinlys og etnisk interiør. Med godt utvalg av mat, med inspirasjon fra alle verdens hjørner, er det absolutt verdt et besøk!

Båttur på Lago Nicaragua: En tur langs strandpromenaden, mot Centro Turístico (5 cordobas for inngang), byr på mange tanker om en fjern storhetstid som man etter mange år har prøvd å ta opp igjen. Innerst på strenden tilbys båtturer til øyene utenfor, for 20USD kan man få en times båttur til de omkringliggende øyene. I idyllen ligger feriehusene til alle landets store familier. For å få ned prisen, kan man slå seg sammen med andre turister om samme båten. Husk solkrem!

Naboens Guidetur: Med privatguid til stede, trasket de fra sted til sted: Både Inglesia de San Francisco, Inglesia de La Merced og katedralen er verdt et besøk, og Parque Central, Plaza de la Independencia og Calle La Calzada er flotte plasser, som det er vanskelig å unngå.

Olé: Liten butikk med fine, håndlagede varer, laget av Nicaraguanske kvinner, men også kunstsenter som jobber for fred og harmoni

Laguna de Apoyo: For et herlig sted! I det gamle krateret er lagunen hvor vannet er blått og klart! Hun, Henne og Naboen kjøpte dagpass til 5USD på Hotel San Francisco sitt område, men det går også an å bruke den offentlige stranden. Med deilig temperatur, hengekøyer og kayaktilgang, gjorde en dag ved lagunen underverker, og tross overforbruk av solkrem, kom alle tre hjem med røde neser og lår.

Doña Conchi:Restaurant med sjarme! De kom med fantastisk mat til Henne, mens Hun og Naboen kan anbefale alle som skal prøve stedet å unne seg en dyrere rett!

Monna Lisa: Skal du ha pizza, gå hit!

Café Chocolatte: Granada er en sjokoladeby, og befinner du deg i nærheten av Hotel Dario (det gjør du), og har lyst på sjokolade, gå hit! Her får du ikke no' tull! Milkshaken er absolutt verdt et forsøk ("det er den beste milkshaken jeg har smakt!"), og ellers ble sjokoladekaken prøvd ut: deilig, men bør deles på to.

Anbefales ikke!!: Tilbakefall av mageviruset Rota (tror de) for Henne og Naboen, Hun har sluppet billig unna.

Mandag dro jentene tilbake til León. Det er deilig og stille på Casa Colibri, og Hun og Henne er for tiden fascinerte tilskuere til den katolske feiringen av Samana Santa, unner seg kake og godsaker og, i dag, et besøk på kunstmuseum: Fundación Ortiz har ord på seg for å være blant de aller beste museene i Mellom-Amerika. Overraskende stort, med alt fra gammel indianer-keramikk til moderne kunst fra vårt årtusen. Her finner du kunstnere fra hele Latin-Amerika, i tillegg til enkelte europeere, deriblant Picasso. Verdt et besøk!

Hun og Henne ønsker ALLE en GOD PÅSKE! Spis litt påskesnop for oss:)

Ukens bilde 8

Det nærmer seg to månder i Nicaragua for Hun og Henne, det er skolefri og Semana Santa og her er et passende bilde, som gjenspeler trasking på måfå!

Venter du ellers på nytt innlegg? Hold ut og se hva som skjer! Det kommer en dag i morgen!

Ukens bilde 7

Da var det klart for Ukens Bilde, nok en gang. En dag for sent, men bedre sent ann aldri! Helgen som var har Hun tilbrakt i deilige fjellstrøk, med regnskog og fossefall på kaffifarm nær Matagalpa! Herlige livet!(Til sammenlikning har vi desverre Hennes helg i León, med magetrøbbel...

Vulkansk aktivitet

Muligens dukker det opp en sak i norske media om vulkanutbrudd i vulkanen Concepcion på øyen Ometepe , her i Nicaragua. Hun og Henne ønsker å berolige alle som måtte ha komme over slikt nytt om at de befinner seg utenfor faresonen! Concepcion har de siste dagene vist tegn på aktivitet og mindre utbrudd, men det utgjør ikke noe stor fare. Det siste man har hørt er at Ometepe for øyeblikket evakueres, men resten av Nicaragua skal være trygt!

Gåte på en måte

Ok, hva gjør du hvis du ønsker å komme kontakt med helt vanlige folk i en by? Du oppsøker selvfølgelig mennesker, snakker med dem, møter dem der de samles til helt hverdagslige gjøremål. Klassisk eksempel i et land hvor katolisismen står så sterkt som her er kanskje kirken. Derfor ser du nysgjerrig opp når du ser to gamle menn henge utenfor sidedøren til nettopp en kirke, nær der du bor. Du prøver å lese hva som står på skiltet på døren, som alltid har hengt der, men som du aldri har tatt deg bryet med å lese. Mennene vinker på deg, og pratelysten som du er, kommer du, riktignok litt nølende, bort til dem og begynner å prate på et språk du enda ikke er helt komfortabel med. Du forstår at de har en form for møte, og at hvis du er på utkikk etter alkohol, røyk, Cola eller marihuana, har du kommet feil. Du ler med, og blir så invitert med inn for å lytte. Inn en gang og rundt et hjørne skapes stor oppstandelse når du entrer et rom med 15 menn. I alle aldre, fra mange samfunnslag. Stoler blir satt fram, og du setter deg og lurer på hva det er som foregår. Mannen som står på talerstolen snakker om konsumering, naturen og damer, eller "putas", for å være helt korrekt... På de blå veggene står det skrevet en hel masse, luften er fylt av tobakk, rå latter og slengkommentarer smeller vegimellom. Etter tur og orden går hver og en opp på talerstolen og gir sin tale. !Hola compañeros! - !Hola compañero! Du skjønner bare enkeltord i taleflommen. Hvor i all verden har du havnet?

Svar: NA - Narcoano Anonimo... Hva sier du så når du blir tilbudt talerstolen? "...eh, solo escuchamos...?" - Rå latter, nok en gang.

Et tiltak med en positiv effekt, som hjelper, om ikke andre, så ihvertfall disse 15, med deres nærmeste. Og tross språkproblemer, en spennende opplevelse som sent vil glemmes. Ikke så dumt for å skaffe seg innsikt i kulturen heller...!

(vi gjør oppmerksom på at av sikkerhetsmessige grunner ble situasjonen oppsøkt i følge av flere)

Ellers har Hun og Henne det veldig greit! De renner vekk, ettersom termometeret klatrer oppover mot 40 grader, og takker Gud for viften! I morgen har de siste forelesning i Latinamerika studier, og i helgen venter tur til (litt) kjøligere strøk, til kaffefarm nær Matagalpa.

Fortsettelse følger!

Ukens bilde 6

Da var det tid for ukens bilde, igjen. Tiden går fort, og det å ta bilder faller nok desverre litt i glemmeboken til Hun og Henne. Like vel, menes det at det er blitt tatt et artig bilde denne uken også. Jippi.

Denne uken inneholder bildet to glade damer og mousse de chocolate i cocktailglass. Nam, nam!

Ellers, kan hun og henne oppsumere denne uken med pannekaker, wok, forelesninger og gode kamerater.

Una semana mixto

En ny uke nærmer seg slutten. Det er tid for litt tilbakeblikk:

Forelesninger i Latinamerikakunnskap har stått på timeplanen tirsdag til fredag, tidlig morgenen. Med en sjarmerende foreleser, Nicaraguanske Carla fra NTNU, jobber Hun og Henne seg gjennom forelesningsrekken, og håper det hjelper på eksamen. Neste uke venter fire nye.

Tirsdag kveld er det som vanlig Noche Cultural på Casa Iguana. Oppmøtet var stort, og engasjementet større da en av landets lendende gynekologe entret scenen for temaet: Terapeutisk abort. Et sårt og alvorlig tema her i Nicaragua, som i sin tur også omhandler kvinnesituasjonen og -helse. I 2006 ble den allerede svært strenge abortloven i Nicaragua, ytterligere strammet inn, nå til å forby alle aborter, også terapeutiske. For å ta et eksempel fra før 2006:
9 år gamle Rosa blir voldtatt med graviditet som følger. Dette blir en stor sak i landet. Ingen vil utføre en abort, og argumenter som at en fødsel er en fare for pikens liv, når ikke frem... Etter mye om og men,og hjelp fra diverse grupper for kvinnerettigheter, får likevel Rosa ta abort. I ettertid blir alle bidragsytere bannlyst fra den katolske kirke. Gjerningsmannen går fortsatt ustraffet.
I dag:
En 26år gammel kvinne, med en 10 år gammel sønn ligger for tiden på sykehusether i León. Diagnose: kreft. Denne kvinnen er også nå, ca 11 uker inn i en graviditet. Kvinnen nektes behandling, fordi strålebehandling vil drepe barnet. Både mor og foster kommer til å dø innen kortere tid, og sønnen på 10 år kommer til å miste sin mor unødvendig fort, kanskje også unødvendig.
Hvert år dør unødvendig mange nicaraguanske kvinner som direkte følge av den strenge abortloven. Har man penger, kan man alltids få tatt en abort på en privat klinikk, men penger er generelt en mangelvare her nede. Vold og AIDS-smitte er konstante trusler mot en stor del av den kvinnelige befolkningen, og en liten pikes verste fiende er en stefar. Det er ikke sånn det skal være!

Med disse tankene i hodet fortsatte uken: Intercambrio, utveksling engelsk-spansk med lokale språkstudenter, salsakveld på La Olla Quemada, mye god mat på Bar Baro (som pannekakene til frokost i dag) og litt seriøs studering.

Fredag dro Hun og Henne avsted, med en liten delegasjon, til åpningen av universitetets nye, botaniske hage, som forøvrig ikke ville eksistert uten bidrag fra Norge. Takk, sa den ene, takk, sa den andre og takk sa den tredje. Stekende sol, halvsurt underholdningsinnslag og lange taler. VIPene var sterkt representert, jentene fikk hilse på den norske ambasadøren, og alle som talte brukte minst fem minutter hver på å takke de andretalerne og alle som har gjort hagen mulig. Utflukten ble avsluttet med omvisning av en kunnskapsrik student om snakket i en foss, på spansk, med planteterminologier... En opplevelse!

Helg uten planer har vært en velkommen luksus. Daffing, frokst til halv ett, deilig, selvlagd wok på Santiago, og B-girls stempel på byn. Man få ikke mer gøy enn man lager selv! Fredag kveld, og snart søndag ettermiddag, har blitt brukt i kinosalen. Kjølig, god standard og spansk undertekst. Det er i kinosalen det går opp for jentene hvor fantastisk og surrealistisk oppholdet er. Up in th air, sto på plakaten på fredag, nå venter Alice i Eventyrland! er. Up in th air, sto på plakaten på Hasta luego, todos! Fra planteturistene!

Ukens bilde 5

Ut på tur, aldri sur!
Øy, øy, vulkaner er gøy!!

San Crostobal

Lørdag morgen, kl. 03.30 møtte Hun og Henne en jente i døren på vei hjem fra fest. Hun og Henne hadde derimot noe helt annet i sinnet: Kl. 04.00 kom en minibuss rundt hjørnet nedenfor Casa Collibri. Da bilen forlot León, var den fyllt av 14 passasjerer. Turen gikk til San Cristobal, Nicaraguas høyeste vulkan, 1700 moh.

Første hinder: skogsveien frem til foten av vulkanen i senket toyota, som ikke engang hadde kommet over en av Bergens mange fartsdumper, uten å ta nedi. Heldigvis hadde de følge av en litt mer egnet bil som ved minst fem tilfeller måtte dra dem løs.

Men, langt om lenge kom da reisefølge frem, og med sekken på ryggen og godt mot, la de ut på ferden mot det rykende målet. En herlig tur gjennom skog og mark, over stein og knatt. På grunn av den tidlige starten varmet ikke solen så mye, og vinden blåste friskt. Med staven i hånden snirklet de seg opp og nådde endelig, kl. 10.30 en lørdags morgen, vulkanens topp! Med strålende utsikt og svovelrøyken sivende i bakgrunnen kunne Hun og Henne stolt og fornøyd nyte følelsen av å sitte ved et kilometerlangt vulkankrater og spise nøtter og havrebarn!

Andre hinder: Hva gjør man når svovelrøyk fra en vulkan kommer sivende og lungene vrenger seg?

Tredje hinder: Turen ned! En ting er å gå opp på et fjell (evt. vulkan), noe helt annet er å gå ned, og spesielt når steinene under mangler feste og raser under føttene. Med knall og fall og stekende sol kralet de ned, og DU så godt det var å nå bunnen!!

Trette og fornøyde vendte de hjem, fulle av støv og aske, skrubbsår og svette, klar for et godt måltid på Bar Baro og en tidlig kveld! What a day!! What a wonderfull day!!

mañana mañana

Så da var det på tide med et nytt innlegg som ommhandler hun og henne. Det er nå faktisk mars (!!!!!) og tiden her i León går fort, derfor er det også gått litt tid siden sist. Siden siste blogginnlegg, har det vert blandt annet strandfest, hun var på sumoto, og hun og henne føler seg veldig hjemme i León.

Strandfesten inneholdt grilling, potetstappe, bading, volleyball turnering, liveband og en flott solnedgang.

Livet i León begynner å bli veldig verdagslig for hun og henne her nede. Dagene er ikke så annerledes her som i Norge, bortsett fra de store klimaforskjellene og språket.

Det blir gjort mye studier hver dag, men hun og henne føler ikke vokabularet kommer seg fort nok, så her kunne de trenge noen flotte tips som ikke omhandler pugge ord, men gjerne kreative og gøyale måter å lære ord på:)