Eksamensrefleksjoner

For Hennes del er det frie helt til hjemmeeksamen i Latinamerikakunnskap, men Hun sitter fortsatt og venter. Folk komme og går, flere og flere er ferdige. Noen er fornøyde, noen missfornøyde, noen som synes det gikk helt greit. Snittet er høyt, og ventetiden er så alt for lang. Nå er det lest det som kan leses, nå er det snakking som gjennstår:
Snakke - hablar
Ord, ord, ord - palabras
Setninger - frases
Eksamen - exsamen
Kjeks - galletas
Ordbok - diccionario
Forkjølelse - refriado
Nervøs - nervioso
Lese - leer
Hun skal glede seg over å være ferdig! - !se alegrará de haber terminado!

Ukens bilde 12

Hvordan ser det ut når 9 jenter skalfå haik i en gammel van folkevogn fra 70-tallet? God stemning blir det i hvertfall!

I et glimt fra hverdagen

Livet i León byr på mange store og små øyeblikk, på godt og vondt. Siden eksamenslesing og
overfokus på mat ikke er så spennende i lengden, serveres her en liten dose av de beste:

• Dårlig konsentrasjon og fnising på høyt nivå på lesesalen etter uvandt tilsetning av kofein etter lesepause på Café Latino. Skal du noen gang til Nicaragua? Is kaffen moccachino anbefales sterkt! (og det kommer fra en som ikke normalt synes noe om kaffe)
• Gutten som stikker hodet helt oppi fjeset og sier med ru stemme "mm, mamasita!" Marchismo har tidligere blitt nevnt i bloggen, man opplever mange spesielle, og til tider svært ubehaglige situasjoner som lys jente i León, men av og til er det så latterlig tåpelig at man ikke kan gjøre noe annet enn og le, dette, så definitivt en slik situasjon!
• Sjefen for lesesalen som må koble opp Internett på på Hun sin pc for å bevise at ha er utdannet advokat
• Hengekøyen på Casa Colibri som plutselig ryker i festet mens Hun sitter i den, ble kanskje en moccachino for mye?
• Mannen som senker farten på bilen, strekker ut armen, og klasker en av de norske jentene på rompen mens han kjører forbi...
• Skyss den halvtimen det tar fra Las Peñitas (stranden) til León i en gammel, god van, du vet, sånn folkevogn fra 70-tallet. Ni jenter i den varme bilden, men en amerikaner som sikkert kom med den samme bilen fra California en gang for lenge siden, og med snakkeøyet godt på plass
• Sjokk over å lese i nettavisene at "Ludvigsen" er død, R.I.P.
• Latter over det nye ordet "askefast"
• 70 nordmenn på en strand ved Stillehavet som stiller seg opp, tar bilde og roper glade til fotografen. Et fantastisk, spennende og innholdsrikt semester nermer seg slutten, og nart skal de 70 gå hver sin vei.
  

Nå er det tid for Henne til å lese til muntlig eksamen på mandag. Hun kan slappe litt av først, for Hun er ikke ferdig før på onsdag.

Denne dagen skal uansett nytes for at begge har fullført skriftlig spansk, bare fremtiden kan si hvordan det gikk

Nos vemos!

Ukens bilde 11

Ukens bilde nr. 11 er, nok en gang faktisk, et matbilde. For hva er fokus i livet når livet består av lesing, hva er gleden i hverdagen når lesesalen er fast stoppested og gramatikken roper, jo, det "eneste" alternativet: mat! Og spesielt i helgen! Med fulle mager, og høyt sukkerinntak, har helgen passert, som her, med pannekaker til lunsj på La Terraza M. Les gusta!

Ukens bilde 10

Nok en uke har gått, og ukens happening, karnevelet, er også utgangspunkt for denne ukens bilde! Ettersom livet her blir mer og mer hverdag, brukes og kameraet mindre og mindre, men litt kan man da by på. I dette tilfellet, Merlin Monroe og huleboeren!

Qué pasó

En liten oppsummering av innholdet i uken som gikk:

• Eksamenstiden nærmer seg skremmende fort og LESING er en gjenganger - pugg, pugg, pugg!


• Hun var på noche cultural på tirsdag, fikk en innføring i hvardan man lager nicaraguask mat, og er etter Nicastandard nå gifteklar, Hun har laget sin første tortilla


• Mat og matlaging, stor del av livet når dagene stort sett ellers går med til effektiv eller ineffektiv lesing


• Torsdag samlet Kulturstudiestudentene seg til et heidundrende karnevel, kule kostymer, piñata og godt humør er gode ingredienser, og kvelden ble avsluttet på dansegulvet på Oxygena


• Fredag morgen inviterte spansklærerne til obligatoriske omvisninger, for Henne i Katedralen og Hun på Ruben Darío - museet (for spesielt innterresserte; google det navnet). Besøkene skal være bakgrunn for eksamensspørsmål på muntlig


• Hun har fått ett behov for å bevege litt på legemeet, og er til tider å se i løpesko i Leóns gater i 6-tiden om morgenen, den eneste tiden på døgnet temperaturen tillater fysiske anstrengelser


• Henne, på den andre siden har funnet ut at middagslur ikke er en dum idé


• Jentene er lei av brød som består av: litt mel, litt vann og luft, derfor brettet de opp ermene og baktedeilige scons i stekepanne - takk Ingrid Espeli!


• Hun har vært en tur til aircondition på kinoen og sett el desinformante - the informant - og humret i kinosetet, mens for Hennes del var det konsert på Via Via som tellte


• Sol, bok og basseng på Hotel San Cristobal i dag, søndag

!Adios!

Et ønske om å kunne gå i fred!

Hun sukker oppgitt, og sinnet ligger like under overflaten. Hun er lei! Lei av at Hun ikke kan få gå i fred på gaten. Lei av ikke å ha muligheten til å være anonym. León er en fin by, Hun trives godt, det er ikke det, men, det er et men! Nicagutter roper utfordrende "adios" når du går på gaten, innpåslitene smaskelyder som får det til å gå kaldt nedover ryggen, biler som senker farten og roper, tuter, når du går fredlig på fortauet. For ikke å snakke om de stikkende blikkene, de glanende øynene, følelsen av å bli kledd av med øynene minst fem ganger på den lille strekningen fra stedet der du bor til butikken like ved. Menn i alderen 3-80år, høye, lave, store, små, fattige, rikere, på sykkel, bil eller hest. Å rope etter chelas, å rope etter jenter, det er en del av oppdragelsen; lenge leve marchismo!

Frieri fra taxisjåfører, lastebillass med øyne på stilk, eiersyke etter bare et "hei, hvordan går det?" og frekke syklister. Ikke en gang fedre på tur med kone og/eller barn kan dy seg. "Hold ynene dine for deg selv!", sønn på 2 år kunne ha forsvunnet i folkemengden, og far ville ikke ha merket noe fordi øynene hans hadde vert festet på jentene som skiller seg så usigelig ut fra resten, enten de vil det eller ei, helst ei. Og eplene falle ikke langt fra stammene, 2 år gamle Angel skriker sint på moren sin: "mama puta!" (hvis du trenger oversettelse, slå det opp).

Hun vet ikke lengre om hun skal le eller gråte! "Bye, baby, I love you" - "1. Jeg er ikke din baby 2.Elsk konen din, ikke meg 3.Por favor, hva vet du om meg?" Og hva er det egentlig som fascinerer? Ikke engang sprengrødt ansikt, sildrende svette, pust og pes i store klær på løpetur kan stoppe ropene. Hun føler seg som en tikkende bombe, det er bare et spørsmål om tid før en av gutta får seg en ildsint bergenser på nakken, spørsmålet er bare hva det vil gjøre fra eller til. Sjansen for at det kan gjøre at Hun kan få gå i fred i Leóns gater i fremtiden er ikkeeksisterende.

Takk for oppmerksomheten!

Ukens bilde 9

Nicaraguansk påske + norske påsketradisjoner = godt humør og fine opplevelser!

Lidelsens og matens uke

Påskeuken begynner å nærme seg slutten her i León, og feiringen har begynt å roe seg (selv om det fortsatt kan høres ett og annet fyrverkeri over byen). Semana Santa har ført til folksomme gater og salgsboder på Parque Central. Men først og fremst har det vært prosesjoner gjennom byens gater, med skulpturer av helgener, Jomfru Maria og ikke minst, store Jesusfigurer. Først bærende på korset, så hengende på korset, deretter liggende i kiste. Med tunge skritt, under vekten av figurene bærer utvalgte menn og kvinner figurene. Ryktet forteller at de største figurene kan veie oppimot ett tonn. Fulgt av en folkemengde med brennende lys, prester og orkestrenes klagende akkompagnering.

Spesielt Langfredag var en viktig markering her. Stor prosesjon til Katedralen, med stappfulle gater, og en stemning som minner om Julaften og 17.mai på en gang! Alle byens kirker hadde prosesjoner, gatene var fulle av politifolk, og folk hadde stelt i stand altere på utsiden av sine hus, det ene flottere enn det andre, og ofte med husets barn som ivrige deltakere. Og sist men ikke minst, unikt for León, store bilder på gatene, laget av sand! I et folkehav, lå store kunstverk med motiver av påskens budskap på bakken, i fantastiske farger, det ene flottere enn det andre! Med følelsen av at alle byens innbyggere hadde tatt turen, til noe to par norske øyne aldri hadde sett maken til, ble dette en god opplevelse!

Hun og Henne har slukt inntrykkene, deltatt på messe, skjærtorsdag og flere ganger løpt fra middagsbordet for å få et glimt av den ene eller den andre passerende posisjonen. Men, de har også prøvd å lage påskekos, álá mer norsk stil, med god påskeaftenmiddag på Mediterraneo, i finstasen, etterfulgt av årets "påskeegg", stor bolle med snop, og film. Og siden, fin påskefrokost i dag, påskemorgen: "grov"brød og chiabatta kjøpt inn for anledningen:) Det som kanskje skiller seg mer fra norsk stil, er timene vi nøt på Hotel San Cristobal, lørdag formiddag, på en solseng ved bassengkanten! Slår ikke skitur på påskefjellet, med, skal ikke klage!

Tjolahopp, tjolahei!