Oppsummering og takk for oss

En siste lille hilsen fra Hun og Henne, hørt på Gardemoen da de to jentene var på vei hjem - litt trøtte og slitene:


-Henne...
-Ja.
-Hva sier du? 6 måneder unnagjort. Har du overlevd i selskapet mitt?
-Så vidt. Vi har opplevd mye!
-Ja, kontrastene er store...
-Svette dager i León til snø rundt Quito – sol, strand, by, vann, fjell og skog.
-Turens hjem: Casa Colibri
-Turens nobo: Gina
-Turens ord: menneskeenheten
-Tures café: Café la Rosita
-Turens sykkeltur: Cuba
-Turens flukt fra virkeligheten: kinosalen i León
-Turens busstur: Cuenca – Quito med overnatting på parkeringsplass inkludert
-Turens ulykke: Da jeg ikke fikk forlate Ecuador på grunn av ødelagt pass
-Turens taxysjåfør: Sjåføren som kjørte oss til døren uten å motta adresse
-Turens snakkis: VM
-Turens verste fiende: Rota og mygg
-Turens "but anyway...": Vår kjære venn Rigo
-Turens lettelse: Beståtte eksamener
-Turens kjøp: hengekøye
-Turens potet: bananen
-Turens kaos: IDEA 2010
-Turens "vi krangler ikke – vi kverulerer": Hun og Henne
-Turens høyeste: Cotapaxi – ikke på toppen, men fortsatt 5000moh.
-Turens iskaffi: Mocachino suprimo – Café Latino
-Turens mest gjestfrie: Familien Pendilla-DeBrost i Costa Rica og Monica i Ecuador
-Turens tur gruppe: The Inka Trail-gang
-Turens ventetips: Finn en café med et tv og spis en McFlurry (McDonals finner du over alt)
-Turens øyer: San Blas Islands, Panama
-Turens matprat: Irmelin og Irene
-Turens fest: hostellfest på taket med dansende lyn i horisonten, Panama City
-Turens frier: random taxysjåfør
-Turens irritasjonsmoment: ...for uten brasiliansk tidsbegrep? Uønsket oppmerksomhet fra menn – også kjent som marchismo
-Turens nedtur: Costa Rica
-Turens filosofiske: Hva er hjem?
-Vi har hatt det fint, har vi ikke?
-Jo. Og nå er det på tide å dra hjem.
-...det blir rart... anderledes...
-Du Henne...
-Ja...
-Takk for et fantastisk eventyr
-Takk til deg og.
-Og så må vi si takk til alle de menneskene vi har møtt på vår veg som har vert med på å gjøre reisen til det den har blitt.
-Takk! Thank you! Gracias! Obrigada!
-For ikke å snakke om de som har fulgt oss her inne på world wide web.
-Takk til dere også!
-Hm, blir nesten sentimental jeg...
-Ja... no more reisefot på en stund, og no more blogg heller.
-Nei nå pakker vi ut sekken, og da blir det liksom stopp
-Stopp!
-Skal vi bare hoppe til poenget?
-Ja, vi får vel det: TAKK for reisen og ha det godt
-Hvem vet, kanskje reisefoten får nytt liv en gang i fremtiden? Men til den tid: Hasta luego fra Hun og fra Henne

Ukens bilde 25: det siste

Da var det tid for siste uken bilde for denne gang og da kunne det ikke bli noe annet enn Hun og Henne vel hjemme på Flesland.

Brasil - finely!

Da var det gått litt for lang tid siden siste oppdatering. Men, Hun og Henne prøver så godt de kan å holde sine løfter, så her kommer fire uker i Brasil, raskt og brutalt:

Hun har sightseeingdager i Rio med familien på 5. - Henne får en halvtime på Copacobana.

Sterkt møte med favelaen.

Lykkelig gjenforening mellom Hun og Henne

Kaos og uvitenhet med brasiliansk forsøk på å organisere en verdenskongress i drama og teater.

IDEA 2010 dreide seg etter hvert mer om kyss, klapp og klem enn å løse logistiske problemer og å holde løfter. Til tross for stor frustrasjon bandt jentene over alt som ikke virket, og over å stille opp som frivillige og føle seg mer som en byrde enn som hjelp, hadde de to gode uker i varme Belém.

Møte med nye mennesker fra alle verdens kriker og kroker. Hong Kong, Sør-Afrika, Israel, Norge, Brasil, Mexico... You name it!

Wingo fra Hong Kong – et utenlandsk hode som klarte å ha litt kontroll på kongressen

Møter og diskusjoner fikk en ekstra underholdningsdimensjon da portugisisk ble oversatt til overdrevet britisk engelsk på øret.

Sene kvelder og tidlige morgener.

Sove på skole, leve på Hilton Hotel

Impulser fra Amazonas rike liv.

Is

The easy way of life på Îlha Grande

Desperat og nokså mislykket forsøk på en siste shoppinginnsats

Siste dager av reisen i sus og dus med luksusavtale.

Utålmodig forsøk på en siste taning.

Priminering langs Ipanema og Copacobana

AAALT for lang kø fra hostellet til flyplassen

Ukens bilde 25

På dagen, for en gangs skyld, blir det 25. og det nest siste ukens bilde,publisert. Uken som har gått har jentene vært travelt opptatt med spørsmåssvaring, hjelping, deltakelse, workshops, møter med nye mennesker, isspising, venting, nye venner fra alle verdens kriker og kroker, teaterforestillinger og fult brasiliansk kaos... IDEA 2010, Belém, vil ikke bli glemt med det første! Drama-drama - say no more;)

Ukens bilde 24

... Jepp, we know... nesten en uke for sent, og ALT for lenge siden en ordentlig oppdatering, men livet på kongress er bussy, bussy! Masse folk å snakke med, steder å være og ting å gjøre. Hun og Henne har det i hvertfall bra, og skal prøve å gjøre en ordentlig oppdatering snart (+ lovede bilder fra Rio). Men denne gangen gir vi dere: Belém

Ukens bilde 23 Hennes glede

Så ble det bedre sent enn aldri og denne uken kunne det jo ikke bli noe annet enn bilde av både det gamle, ugyldige og det nye, gyldige, passet Hennes.

Ukens bilde 23 - Hun edition

Dette var uken for gjenforeninger, gjenforening med familyen og gjenforening med Henne. Et bilde av fullstendig soskenflokk blir derfor Huns bidrag til ukens bilde 23. Ellers er jentene naa i Belem, og Internett er fortsatt lettere sagt enn gjort, saa videre oppdateringer faar komme senere.

Ukens bilde 22 - volum Hun

Aaaalt for sinket, er klar over det, og beklager... Men internetttilkobling i Rio de Janeiro skulle vise seg enklere sagt enn gjort...

Uansett, her er Huns versjon av ukens bilde 22, og helter kan man vel kalle det her og. Hun var i forrige uke for det meste i jungelen, men vil heller velge å fokusere på en annen begivenhet som har preget de siste ukene. Fotbal VM er vanskelig å unngå, og engasjement og følelser settes i sving, spesiet når man heier Uruguay til seier sammen med tusenvis av peruanere og latinamerikanere p Plaza de Armas i Lima

Ukens bilde 22

Ukens bildet, eller ukens helter. Etter en liten tur ut fredag kveld, kom henne litt for sent tilbake til hostelet. Med andre ord, Henne var låst ut. Henne satte seg på fortauet for å vente på morgenkvisten. Kor tid etter, stoppet en politibil. Etter en liten stund klarer disse politimennene å vekke de som driver hostelet og Henne kan komme inn, sove trygt og godt. Det var desverre ikke disse politimennene som er de rette heltene, men nermere et symbol på de 4 andre det tok å få Henne trgt til køys.

Livet i Ecuador

Aurora, damen Henne besøkte for å lage Yucca-brød

Yucca-melShaman Cayman

Møte med Ecvator

Etter den dårlige nyheten at Henne ikke fikk forlate landet og måtte bli i Ecuador til nytt pass var ordnet, har Henne nå bestemt seg for å gi et ekslusivt intervju. Da Henne kom tilbake til hostelet, oppsøkte Henne så snart som mulig konsulet i Ecuador der Henne leverte inn papirer og søknad om nytt pass. Når det var gjort, fikk Henne beskjed om at det kom tidligs neste onsdag. Henne visste ikke helt hva Henne skulle gjøre da, men hadde noen bekjentskaper som Henne besøkte blandt anne botanisk hage og Ecuator med. Henne bestemete seg også for å dra en tur inn i Amazonas for å flykte problemer så vel som å gjøre noe annet enn å vente. Henne meddeler at når noe slik skjer, blir man litt umotivert på å gjøre noe som helst.

Henne forteller at selv om hun var litt uheldig med gruppen hun endte på (2 store familier), var det bra. Henne såg 2 forskjellige aper raser, masse forskjellige fugler, rosa-elv-delfiner og caymann, liten aligator. Henne meddeler at de dyrene Henne likste best, var Cayman (gruppen til Henne fisket en cayman ved et uhell), hakkespett og aper. Den ene dagen var de også og besøkte en shamann og en lokal stamme. Der lagde de et yocca-brød helt fra roten av. Henne synes det var en spennende opplevelse og brødet smakte godt.

Vel tilbake i Quito, ringer Henne konsulatet og de har en gledelig nyhet: de har mottatt passet fra ambasaden i Venezuela. Henne drog rett for å hente det, men da hun kom tilbake, oppdager Henne at utskriftsdatoen og utløpsdatoen er den samme. Konsulet er desverre stengt for dagen, og Henne drar inn tidlig neste dag for å høre om det er noe som kan gjøres. Damen på konsulet har en ting å si «Dios mio!!». Dette skulle visst ikke bli så lett som først tenkt. Damen som vet mer ang passet er ikke kommet og Henne stikker innom senere på dagen. De vet ikke noe mer. De har sendt mail til ambasaden i Venezuela, og Henne får beskjed om at henne får mail når de får svar fra ambasaden. I skrivende stund er denne mailen enda ikke mottatt og henne blir i Quito på ubestemt tid.

Da må jeg beklage at bildene kom først, og i feil rekkefølge. Bloggen var ikke helt sammarbeidsvillig med flytting av diverse filer.

Ukens bilde 21 Hennes opplevelse

Ukens bilde 21 for Henne, ble en ekorn-ape fra Amazonas da dette var det dyret Henne oberverte flest ganger i tillegg til på ganske nært hold. Nysgerrige Nils kom på besøk under lusj under en kano-tur.

Magi i Peru

Hun sitter nå tilbakelent i Lima og tenker tilbake på så langt 11 fine dager i Peru. Uten følge av Henne ble ikke besøket i Lamaenes, Inkaenes og Brasilnøttens land helt som planlagt, men Hun har likevel hatt et fantastisk og spennende opphold. Et lite Peru-utdrag:

Sjarmerende Cuzco hvor arven etter Inkariket lever videre. Heldig med timingen befant Hun seg i byen under Cuzcodagene, og fikk Hun i tillegg til de sandfargede bygningene, matmarkedet og peruanske kunsthåndverksmarkeder sett fargeglade folkedrakter og muntre opptog.

Besøk i "The secret vally", hos vevende indianerdamer, på Quiche-pub (lokalt maisøl) og hos kunnskapsrik handelsmann i Ollaytambo

Spektakulære Inka Trail. Fra mark og dal til bare fjell til magiske "Cloud forest". I Inkaenes fotspor, og med diverse ruiner langs veien for forskjellige bruksområder ble fire dager i vakker natur gjort perfekt av fantastisk selskap. Gruppe på 14 stappet med god innstilling! Latter, engasjement og samhold gjorde turen komplett! Stor smil hos gjengen som fulgte med oss og prøvde å gjøre turen så komfortabel som mulig, fikk alle gjennom tunge og lette stunder

Idioten for alle penga!

Mystiske, imponerende Machu Picchu som ble overfylt av turister i løpet av formiddagen.

Guider som brenner for bevaring av naturen og landets skatter. Hvordan verden hadde stoppet uten et lite vesen som bien.

Opphold i jungellunge uten med naturen rett inn og gjennomsnittsalder på over 40...

Å se arapapegøye, hvit og svart caiman (aligator), kjempemarsvinet capybara, kjempeoter, mairsluker, Suddlebode Tamarin, Rød Howler, Dusky Titi (tre siste: aper), paraya og diverse fugler og trær

Møte med shaman, naturmedisin og peruansk overtro

Vente på to timers forsinket fly på liten, varm og alt for fuktig flyplass i Puerto Maldonado med bankende hodepine

12 manns minibuss med én passasjer i gap-transport fra flyplassen til hotellet

...Mange store ord her, i hvertfall om Inka Trail, men det var stort, så hva passer vel bedre? Håper smaksprøvene smakte!

Snart venter Brasil, og Hun og Henne har fem måneder unnagjort og one to go. Vi håper alle at jentene er gjenforent neste gang det oppdateres her på syber-space.

Nos vemos, chicos!

Ukens bilde 21

Sier igjen, folkens, bedre sent enn aldri. Dette er Hun sitt uken bilde fra forrige uke, kanskje kommer det ett fra Henne også? For Hun er i hvrtfall Inka Trail med Machu Picchu som mål, ukens happening!

Fremtidsutsikter

Så... Rask oppdatering:

• Hennes nødpass er bestillt og på vei, men annkommer ikke hendene Hennes før onsdag neste uke... Derfor drar Henne en tur inn i Ecuadors jungel for å få tiden til å gå og som en erstatning for at den opprinnlige planen gikk i vasken. Ikke dumt! Etter jungelen ser Henne på mulighetene for ente å dra en tur ned til Lima og møte Hun der, eller dra dirkte til Brasil
• Hun har hatt en fin nydelig flytur fra Lima til sjarmerende Cuzco, hatt en fin dag i Cuzco og i morgen tidlig reiser Hun først til The Secret Vally, så går turen opp Macchu Picchu! Hun gleder seg, er omgitt av hyggelige mennesker og er for tiden ompakkende.

Dette betyr, kjære leser, at det ikke vil komme en oppdatering på noen dager, og ukns bilde kan også bli noe forsinket, håper det går greit.

Cheers!

Brå vending

Hun og Henne har vært utrolig heldig til nå, og har hatt en mer eler mindre smertefri tur. Men tidlig mandag morgen skulle reisen ta en uventet vending... Med en informasjonsside utenfor passet gav ikke migrasjonskontrollørene Henne tilatelse til å forlate Ecuador, og Hun og Henne splittet lag.

Henne sitter nå i Quito på Secret Guarden Hostal og gjør diverse telefoner i øst og vest for å booke om billetter og skaffe nytt krisepass fra ambasaden i Venezuela. Vi er enda ikke orientert om hvor lang tid det vil ta og vi er spente på fortsettelsen.

Hun derimot gikk videre gjennom sikkerhetskontrollen, og sitter nå ensom på et mørkt hotellrom i Lima. Hun komme til å fortsette reisen som planlagt, og setter i morgen kursen mot Cuzco og Machu Pichu. Det kommer ikke til å bli det samme uten Henne!

Vi skal prøve å holde dere oppdatert på fortsettelsen!

Ukens bilde 20

20 uker, ja... Hun og Henne nyter fortsatt livet, og opplever mye kult. Her setter de personlig rekord i altitude! (Og dette var ikke topppunktet)

Ecuadorian

Hun og Henne er tilbake i slaget, og lever livets glade dager i vakre Ecuador! For eksampel dro jentene opp til vakkre Cotapaxi fra onsdag til fredag. Secret Guarden, Cotapaxi er en sjarmerende perle av et hostell midt i fjellheimen. Omgitt av vulkaner, snøkledde topper og grønne marker, ble god mat, boblebad og peiskos nytt i skinnet fra stearinlys. Litt fysisk aktivitet ble det også tid til. Super tur opp en bekk til et lite fossefall i øsende regnvær, kort pust ved klatring opp til 5000 moh. og begynnelsen av isbreen til vulkanen Cotapaxi, verdens høyeste, aktive vulkan, og fem timers ridetur og galopp for første gang. Noe man kan påstå å kalle en vellykket tur!

Vel tilbake, nok en gang på Secret Garden hostel i Quito, gikk turen i går, lørdag, til den lille byen, Otavalo, nord for hovedstaden. I Otavalo er det et STORT kunsthåndtverk og indianermarked, og lørdager er dagen. Hun og Henne brukte TIMER på handling, pruting, testing av lokal mat og titting på folk - og leting etter hverandre... For første gang på fire og en halv månde har Hun og Henne kommet ufrivillig bort fra hverandre, og uten satt møtepunkt, ble det brukt en stund på å finne tilbake. Da regnet øste ned var det på tide å dra tilbake til byen, og der sitter de fortsatt.

Snart skal Hun og Henne på grilling i Parque Metropolitano, forhåpentligvis har det regnet fra seg til da, og i natt reiser de ut for å sove på en hard benk på flyplassen, før flyet går videre til Lima tidlig mandag morgen. Det betyr at våre jenter må si Chao til Ecuador etter to fine uker, og sier dermed også Chao til ivirige lesere for denne gang!

!Hasta otra vez!

En bussreise

Mandag morgen pakket Hun og Henne tingene sine sammen etter fine dager på besøk hos Monica i Cuenca. Men, før de dro videre, ventet emborrajados – bakte bananer – til frokost, og almuerzo, så huset ble ikke forlatt før 14.30. Planen var å ta bussen til Baños, et turist- og naturparadis mellom Cuenca og Quito. Det skulle bli lettere sagt enn gjort, og bekymrede foreldre bør se bor nå. Ingen fortalte nemlig jentene at bussen de kjøpte billetter til ikke gikk hele veien til Baños, og at det faktum at den ikke hadde avgang før 16.30, gjorde at beregnet ankomst ville være halv tolv, altså etter siste Bañosavgang.

Destinasjonsbyen på biletten var derimot et lite anbefalt sted å være, og derfor bestemte Hun og Henne seg for å følge bussen til hovedstaden Quito, og ta natten på en hard benk på bussterminalen der. Med høykvalitetsunderholdning i Koreansk såpeopera på over seks timer (da var DVDen slutt, men ikke serien), hvor de fire siste timene gikk mer eller mindre ut på det samme, ble reisen LAAANG! Søvnen tok etter hvert knekken på våre to reisende. Halv tre om natten våknet Hun til at bussassistent pirket henne på låret: "Hey, sjåføren vil snakke med deg"... "Okay...? Er vi i Quito nå?" "Ja, gå frem, han vil snakke med deg!"

Ryktet hadde gått og sjåføren, som hadde fått med seg at jentene ikke hadde sted å sove, tilbød dem å sove i bussen, med ham og hans to hjelpere på en øde, mørk parkeringsplass for diverse store kjøretøy. Så hva valgte jentene? De satte sin lit til det gode i mennesket, og valgte mykere bussseter. Det var først vel plassert på parkeringsplassen at det gikk opp for Hun og Henne at: "Oi, blir vi voldtatt på denne turen, skjer det nå", "Blir bi robbet gjør de det her", "Hva var det siste som ble sagt til dem hjemme?", "kommer vi oss herifra?"...

Nå sitter du kanskje og biter negler på jentenes vegner? No need! Det endte bra, tross alt, og kl. 09.00 satt jentene trykt og godt og nøt frokost på hostellet. Selv om nattens hendelser til tider hadde blitt opplevd truende, endte alt god. Men en ting kan skrives under på: lignende hendelse gjentas ikke og anbefales ikke. Det er ikke sikkert de hadde vert like heldige neste gang.

Ellers kan vi stolt meddele at både Hun og Henne er fornøyd med nylig publiserte eksamensresultater!

Ukens bilde 19

De siste fem dagene har Hun og Henne besøkt Monica, tidligere kollega av Hun i Dyreparken. En stor takk til Monica og hennes familie for at de tok jentene imot i sitt hjem i Cuenca, Ecuador. Takk for at du, Monica, viste jentene rundt i den vakkre byen og viste dem lokal, god mat. Nå blir det bananmat for alle pengene. Hun og Henne er enig i at de hadde noen fine dager!

Vi holder ord, og publiserer her bildeserien til forrige innlegg. Et ninnblikk i Hun og Hennes hverdag. Ellers kan vi meddele at Hun hadde en fin bursdag i går. 20år føles litt som 19, bortsett fra at 20 høres så mye mer voksent ut. Hun er ikke helt sikker på om det er bra eller dårlig.

Hun ber oss takke for mange hyggelige gratulasjoner! Foruten dem ble en fin dag i Hennes og Monicas selskap, ble feiret med norske pannekaker, innkjøp av lamaullgensre, kakespising og sen leggetid. I kveld fortsetter feiringen.

Nos vemos!