En siste lille hilsen fra Hun og Henne, hørt på Gardemoen da de to jentene var på vei hjem - litt trøtte og slitene:
-Henne...
-Ja.
-Hva sier du? 6 måneder unnagjort. Har du overlevd i selskapet mitt?
-Så vidt. Vi har opplevd mye!
-Ja, kontrastene er store...
-Svette dager i León til snø rundt Quito – sol, strand, by, vann, fjell og skog.
-Turens hjem: Casa Colibri
-Turens nobo: Gina
-Turens ord: menneskeenheten
-Tures café: Café la Rosita
-Turens sykkeltur: Cuba
-Turens flukt fra virkeligheten: kinosalen i León
-Turens busstur: Cuenca – Quito med overnatting på parkeringsplass inkludert
-Turens ulykke: Da jeg ikke fikk forlate Ecuador på grunn av ødelagt pass
-Turens taxysjåfør: Sjåføren som kjørte oss til døren uten å motta adresse
-Turens snakkis: VM
-Turens verste fiende: Rota og mygg
-Turens "but anyway...": Vår kjære venn Rigo
-Turens lettelse: Beståtte eksamener
-Turens kjøp: hengekøye
-Turens potet: bananen
-Turens kaos: IDEA 2010
-Turens "vi krangler ikke – vi kverulerer": Hun og Henne
-Turens høyeste: Cotapaxi – ikke på toppen, men fortsatt 5000moh.
-Turens iskaffi: Mocachino suprimo – Café Latino
-Turens mest gjestfrie: Familien Pendilla-DeBrost i Costa Rica og Monica i Ecuador
-Turens tur gruppe: The Inka Trail-gang
-Turens ventetips: Finn en café med et tv og spis en McFlurry (McDonals finner du over alt)
-Turens øyer: San Blas Islands, Panama
-Turens matprat: Irmelin og Irene
-Turens fest: hostellfest på taket med dansende lyn i horisonten, Panama City
-Turens frier: random taxysjåfør
-Turens irritasjonsmoment: ...for uten brasiliansk tidsbegrep? Uønsket oppmerksomhet fra menn – også kjent som marchismo
-Turens nedtur: Costa Rica
-Turens filosofiske: Hva er hjem?
-Vi har hatt det fint, har vi ikke?
-Jo. Og nå er det på tide å dra hjem.
-...det blir rart... anderledes...
-Du Henne...
-Ja...
-Takk for et fantastisk eventyr
-Takk til deg og.
-Og så må vi si takk til alle de menneskene vi har møtt på vår veg som har vert med på å gjøre reisen til det den har blitt.
-Takk! Thank you! Gracias! Obrigada!
-For ikke å snakke om de som har fulgt oss her inne på world wide web.
-Takk til dere også!
-Hm, blir nesten sentimental jeg...
-Ja... no more reisefot på en stund, og no more blogg heller.
-Nei nå pakker vi ut sekken, og da blir det liksom stopp
-Stopp!
-Skal vi bare hoppe til poenget?
-Ja, vi får vel det: TAKK for reisen og ha det godt
-Hvem vet, kanskje reisefoten får nytt liv en gang i fremtiden? Men til den tid: Hasta luego fra Hun og fra Henne
søndag 15. august 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar