Fremtidsutsikter

Så... Rask oppdatering:

• Hennes nødpass er bestillt og på vei, men annkommer ikke hendene Hennes før onsdag neste uke... Derfor drar Henne en tur inn i Ecuadors jungel for å få tiden til å gå og som en erstatning for at den opprinnlige planen gikk i vasken. Ikke dumt! Etter jungelen ser Henne på mulighetene for ente å dra en tur ned til Lima og møte Hun der, eller dra dirkte til Brasil
• Hun har hatt en fin nydelig flytur fra Lima til sjarmerende Cuzco, hatt en fin dag i Cuzco og i morgen tidlig reiser Hun først til The Secret Vally, så går turen opp Macchu Picchu! Hun gleder seg, er omgitt av hyggelige mennesker og er for tiden ompakkende.

Dette betyr, kjære leser, at det ikke vil komme en oppdatering på noen dager, og ukns bilde kan også bli noe forsinket, håper det går greit.

Cheers!

Brå vending

Hun og Henne har vært utrolig heldig til nå, og har hatt en mer eler mindre smertefri tur. Men tidlig mandag morgen skulle reisen ta en uventet vending... Med en informasjonsside utenfor passet gav ikke migrasjonskontrollørene Henne tilatelse til å forlate Ecuador, og Hun og Henne splittet lag.

Henne sitter nå i Quito på Secret Guarden Hostal og gjør diverse telefoner i øst og vest for å booke om billetter og skaffe nytt krisepass fra ambasaden i Venezuela. Vi er enda ikke orientert om hvor lang tid det vil ta og vi er spente på fortsettelsen.

Hun derimot gikk videre gjennom sikkerhetskontrollen, og sitter nå ensom på et mørkt hotellrom i Lima. Hun komme til å fortsette reisen som planlagt, og setter i morgen kursen mot Cuzco og Machu Pichu. Det kommer ikke til å bli det samme uten Henne!

Vi skal prøve å holde dere oppdatert på fortsettelsen!

Ukens bilde 20

20 uker, ja... Hun og Henne nyter fortsatt livet, og opplever mye kult. Her setter de personlig rekord i altitude! (Og dette var ikke topppunktet)

Ecuadorian

Hun og Henne er tilbake i slaget, og lever livets glade dager i vakre Ecuador! For eksampel dro jentene opp til vakkre Cotapaxi fra onsdag til fredag. Secret Guarden, Cotapaxi er en sjarmerende perle av et hostell midt i fjellheimen. Omgitt av vulkaner, snøkledde topper og grønne marker, ble god mat, boblebad og peiskos nytt i skinnet fra stearinlys. Litt fysisk aktivitet ble det også tid til. Super tur opp en bekk til et lite fossefall i øsende regnvær, kort pust ved klatring opp til 5000 moh. og begynnelsen av isbreen til vulkanen Cotapaxi, verdens høyeste, aktive vulkan, og fem timers ridetur og galopp for første gang. Noe man kan påstå å kalle en vellykket tur!

Vel tilbake, nok en gang på Secret Garden hostel i Quito, gikk turen i går, lørdag, til den lille byen, Otavalo, nord for hovedstaden. I Otavalo er det et STORT kunsthåndtverk og indianermarked, og lørdager er dagen. Hun og Henne brukte TIMER på handling, pruting, testing av lokal mat og titting på folk - og leting etter hverandre... For første gang på fire og en halv månde har Hun og Henne kommet ufrivillig bort fra hverandre, og uten satt møtepunkt, ble det brukt en stund på å finne tilbake. Da regnet øste ned var det på tide å dra tilbake til byen, og der sitter de fortsatt.

Snart skal Hun og Henne på grilling i Parque Metropolitano, forhåpentligvis har det regnet fra seg til da, og i natt reiser de ut for å sove på en hard benk på flyplassen, før flyet går videre til Lima tidlig mandag morgen. Det betyr at våre jenter må si Chao til Ecuador etter to fine uker, og sier dermed også Chao til ivirige lesere for denne gang!

!Hasta otra vez!

En bussreise

Mandag morgen pakket Hun og Henne tingene sine sammen etter fine dager på besøk hos Monica i Cuenca. Men, før de dro videre, ventet emborrajados – bakte bananer – til frokost, og almuerzo, så huset ble ikke forlatt før 14.30. Planen var å ta bussen til Baños, et turist- og naturparadis mellom Cuenca og Quito. Det skulle bli lettere sagt enn gjort, og bekymrede foreldre bør se bor nå. Ingen fortalte nemlig jentene at bussen de kjøpte billetter til ikke gikk hele veien til Baños, og at det faktum at den ikke hadde avgang før 16.30, gjorde at beregnet ankomst ville være halv tolv, altså etter siste Bañosavgang.

Destinasjonsbyen på biletten var derimot et lite anbefalt sted å være, og derfor bestemte Hun og Henne seg for å følge bussen til hovedstaden Quito, og ta natten på en hard benk på bussterminalen der. Med høykvalitetsunderholdning i Koreansk såpeopera på over seks timer (da var DVDen slutt, men ikke serien), hvor de fire siste timene gikk mer eller mindre ut på det samme, ble reisen LAAANG! Søvnen tok etter hvert knekken på våre to reisende. Halv tre om natten våknet Hun til at bussassistent pirket henne på låret: "Hey, sjåføren vil snakke med deg"... "Okay...? Er vi i Quito nå?" "Ja, gå frem, han vil snakke med deg!"

Ryktet hadde gått og sjåføren, som hadde fått med seg at jentene ikke hadde sted å sove, tilbød dem å sove i bussen, med ham og hans to hjelpere på en øde, mørk parkeringsplass for diverse store kjøretøy. Så hva valgte jentene? De satte sin lit til det gode i mennesket, og valgte mykere bussseter. Det var først vel plassert på parkeringsplassen at det gikk opp for Hun og Henne at: "Oi, blir vi voldtatt på denne turen, skjer det nå", "Blir bi robbet gjør de det her", "Hva var det siste som ble sagt til dem hjemme?", "kommer vi oss herifra?"...

Nå sitter du kanskje og biter negler på jentenes vegner? No need! Det endte bra, tross alt, og kl. 09.00 satt jentene trykt og godt og nøt frokost på hostellet. Selv om nattens hendelser til tider hadde blitt opplevd truende, endte alt god. Men en ting kan skrives under på: lignende hendelse gjentas ikke og anbefales ikke. Det er ikke sikkert de hadde vert like heldige neste gang.

Ellers kan vi stolt meddele at både Hun og Henne er fornøyd med nylig publiserte eksamensresultater!

Ukens bilde 19

De siste fem dagene har Hun og Henne besøkt Monica, tidligere kollega av Hun i Dyreparken. En stor takk til Monica og hennes familie for at de tok jentene imot i sitt hjem i Cuenca, Ecuador. Takk for at du, Monica, viste jentene rundt i den vakkre byen og viste dem lokal, god mat. Nå blir det bananmat for alle pengene. Hun og Henne er enig i at de hadde noen fine dager!

Vi holder ord, og publiserer her bildeserien til forrige innlegg. Et ninnblikk i Hun og Hennes hverdag. Ellers kan vi meddele at Hun hadde en fin bursdag i går. 20år føles litt som 19, bortsett fra at 20 høres så mye mer voksent ut. Hun er ikke helt sikker på om det er bra eller dårlig.

Hun ber oss takke for mange hyggelige gratulasjoner! Foruten dem ble en fin dag i Hennes og Monicas selskap, ble feiret med norske pannekaker, innkjøp av lamaullgensre, kakespising og sen leggetid. I kveld fortsetter feiringen.

Nos vemos!

Fra den ene til den andre siden av jorden

Da begynner det å bli en stund siden sist blogg, og mye har skjedd for våre to reisende den siste tiden. Derfor kjører vi på med en punktblogg:

• Tre og en halv dag i Panama City ble brukt på trasking, og gang på gang havnet jentene i gamlebyen Casco Viejo.Å besøke den verdensberømte kanalen, var et obligatorisk stopp på veien.
• SHOPPING!! Etter fire måneder med håndvask, skrubbing, svetting og begrenset utvalg, hadde Hun og Henne et økende behov for utskifting av garderoben. Fem timer på Albrook Mall gjorde sitt, og de mest elementære behovene ble dekket.
• Hennes bursdagsgave: Før det er tid for bursdagen til Hun, var det på tide å fullføre fjordårets bursdagsgave fra Hun til Henne. Det ble gjort med deilig middag, utsøkt is og tur i balletten. Med en litt treg start, hvor planlagt besøk på Indisk Restaurant ble stoppet av stengte dører, fant jentene til slutt nydelige retter på uterestaurant i gamlebyen. Deretter ventet ballettforestilling i vakre Teatro Nacional. Kanskje ikke helt hva jentene hadde forventet, men interessant var det.
• Hostelfest på toppen av taket, med fantastisk utkikk over skyskraperjungelen og lyn-dans i det fjerne gjorde kvelden komplett.
• Tre trøtte timer på McCafé med godt selskap av Jamie Oliver og hissige kjøkkensjefer. Og McFlurry, selvfølgelig. Etter en is for mye, har Hun og Henne inngått avtale om isstopp, i hvertfall for en uke.
• Kryssing av Ekvator, med fly, vel og merke, førte jentene til Sør-Amerika, nærmere bestemt Ecuador, Quito. Overgangen fra 36 grader og skyhøy luftfuktighet til 17 grader, 2850moh, bød på kalde, men fornøyelige dager på Secret Guarden Hostel, men nydelig utsikt over gamlebyen.
• Kirkesightseeng førte jentene forbi Hilary Clinten, inn i gullbelagte La Compañia de Jesus og opp de gotiske tårnene til Basil del Voto Nacional, hvor sikkerhet og komfort var lite tilstedeværende. Men utsikten var det ingen ting å si på.
• For tre måneder siden bestemte Hun og Henne seg for å kjøpe hengekøye. Men, hvordan skal du som backpacker få med deg en hamock? Jo, man venter til man ankommer Quito, leter i tre kvarter etter en bestemt butikk, og kjøper hver sin Eagles nest. Men bare to eksemplarer igjen, kunne fargekombinasjonene vært bedre, men følelsen er likevel ganske god. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!
• Kulde fikk en ny betydning da Hun, Henne og fire nye bekjentskaper tok turen med kabelvognene TeleferiQo, og begav seg ut på turen mot vulkanen Rucu Pichinchas topp. Til tross for at Lonely Planet fraråder nyankomne til å bestige den 4700 meter høye toppen. Med stivfrosne hender, bitende kulde og null sikt, snudde jentene i tide, mens resten av gjengen fortsatte til toppen. Hadde sekken bestått av noe annet enn en sommergarderobe hadde muligens de to istappene kunnet stå i mot snø og tatt følge med dem.
• Etter ni og en halv times nattbuss, sitter nå Hun og Henne på rommet til Hun sin venninne Monica i Cuenca, bekjentskap fra sommerjobber i Dyreparken i Kristiansand. Snart skal de på en liten bysightseeing før de skal møte Monica og noen venner av henne til Hot Dog og trylleshow i kveld.
• Det ser ut til at fleec og regnjakke blir trofaste følgesvenner de neste ukene.

Hasta luego chicos fra to jenter, to cold to handle...!

P.S. Tilhorende bilder kommer naar Internett vil...

Ukens bilde 18

Da var det tid for nok et ukens bilde. Hun og Henne driver og soser rudt, og fant ut at et bilde av en kauna-dame var passende for denne uken. Med en farkerik tilværelse både på land og strand, er de ikke vannskelig å få øye på.

Panama - mer enn en kanal

Hva sier du?

Etter to fine dager i fjellbyen Boquete, kjent for sin nydelige beliggenhet og verdens beste kaffe (jepp, kaffitur med innsikt i prosessen fra en kaffebønne plantes til den svarte drikken ligger i koppen din, var selvfølgelig obligatorisk), droppet Hun og Henne turistmas i Bocas del Toro, og valgte heller nydelige San Blas. På en av de 365 Karibiske San Blas-øyene strandet de i tre deilige dager. I hvit sand, omgitt av klart turkist vann, med palmer, stråhytte og nyfanget sjømat nøt jentene gode bøker og bademuligheter. Med Kunafolket – indiansk folkestamme – som nabo, vakker stjernehimmel og snorkling rundt skipsvrak, lot de freden senke seg over sjel og sinn. Dessverre ville ikke været være like samarbeidsvillig, og oppholdet hadde muligens vært noe bedre om regnet ikke hadde pøst ned. Men, jentene kommer tross alt fra Bergen og når man uansett blir våt av å bade, brukte de ikke energi på å klage over noen dråper fra himmels. De smakte derimot hummer for første gang, rett fra havets dyp, så fisker i vakre farger, og nøt livet i en hengekøye under en palme. De fikk til og med oppleve en vakker soloppgang, og tilbake i Panama City angres det ikke på avgjørelsen om å dra. Ikke en gang tidenes verste kjøretur tilbake til Stillehavskysten i bagasjerommet til en firehjulstrekker rundt mangt en sving, i hompetitten-hompetatten-tivoli-stil med en råkjører av en sjåfør, kunne sette grenser for ekstasen!

Nå er det altså Panama City som gjelder. Foruten litt sightseeing og en obligatorisk tur til Panama-kanalen skal dagene brukes til å forsøke å bytte ut utslitte, hullete klær. Shopping, altså. På mandag reiser Hun og Henne til Sør-Amerika, til Quito i Ecuador, og det går opp for dem at de bare har to måneder igjen av reisen!

Nos vemos, chicos! Fra metropolen i Mellom-Amerika!