søndag 15. august 2010
Oppsummering og takk for oss
-Henne...
-Ja.
-Hva sier du? 6 måneder unnagjort. Har du overlevd i selskapet mitt?
-Så vidt. Vi har opplevd mye!
-Ja, kontrastene er store...
-Svette dager i León til snø rundt Quito – sol, strand, by, vann, fjell og skog.
-Turens hjem: Casa Colibri
-Turens nobo: Gina
-Turens ord: menneskeenheten
-Tures café: Café la Rosita
-Turens sykkeltur: Cuba
-Turens flukt fra virkeligheten: kinosalen i León
-Turens busstur: Cuenca – Quito med overnatting på parkeringsplass inkludert
-Turens ulykke: Da jeg ikke fikk forlate Ecuador på grunn av ødelagt pass
-Turens taxysjåfør: Sjåføren som kjørte oss til døren uten å motta adresse
-Turens snakkis: VM
-Turens verste fiende: Rota og mygg
-Turens "but anyway...": Vår kjære venn Rigo
-Turens lettelse: Beståtte eksamener
-Turens kjøp: hengekøye
-Turens potet: bananen
-Turens kaos: IDEA 2010
-Turens "vi krangler ikke – vi kverulerer": Hun og Henne
-Turens høyeste: Cotapaxi – ikke på toppen, men fortsatt 5000moh.
-Turens iskaffi: Mocachino suprimo – Café Latino
-Turens mest gjestfrie: Familien Pendilla-DeBrost i Costa Rica og Monica i Ecuador
-Turens tur gruppe: The Inka Trail-gang
-Turens ventetips: Finn en café med et tv og spis en McFlurry (McDonals finner du over alt)
-Turens øyer: San Blas Islands, Panama
-Turens matprat: Irmelin og Irene
-Turens fest: hostellfest på taket med dansende lyn i horisonten, Panama City
-Turens frier: random taxysjåfør
-Turens irritasjonsmoment: ...for uten brasiliansk tidsbegrep? Uønsket oppmerksomhet fra menn – også kjent som marchismo
-Turens nedtur: Costa Rica
-Turens filosofiske: Hva er hjem?
-Vi har hatt det fint, har vi ikke?
-Jo. Og nå er det på tide å dra hjem.
-...det blir rart... anderledes...
-Du Henne...
-Ja...
-Takk for et fantastisk eventyr
-Takk til deg og.
-Og så må vi si takk til alle de menneskene vi har møtt på vår veg som har vert med på å gjøre reisen til det den har blitt.
-Takk! Thank you! Gracias! Obrigada!
-For ikke å snakke om de som har fulgt oss her inne på world wide web.
-Takk til dere også!
-Hm, blir nesten sentimental jeg...
-Ja... no more reisefot på en stund, og no more blogg heller.
-Nei nå pakker vi ut sekken, og da blir det liksom stopp
-Stopp!
-Skal vi bare hoppe til poenget?
-Ja, vi får vel det: TAKK for reisen og ha det godt
-Hvem vet, kanskje reisefoten får nytt liv en gang i fremtiden? Men til den tid: Hasta luego fra Hun og fra Henne
fredag 6. august 2010
Ukens bilde 25: det siste
søndag 1. august 2010
Brasil - finely!
Hun har sightseeingdager i Rio med familien på 5. - Henne får en halvtime på Copacobana.
Sterkt møte med favelaen.
Lykkelig gjenforening mellom Hun og Henne
Kaos og uvitenhet med brasiliansk forsøk på å organisere en verdenskongress i drama og teater.
IDEA 2010 dreide seg etter hvert mer om kyss, klapp og klem enn å løse logistiske problemer og å holde løfter. Til tross for stor frustrasjon bandt jentene over alt som ikke virket, og over å stille opp som frivillige og føle seg mer som en byrde enn som hjelp, hadde de to gode uker i varme Belém.
Møte med nye mennesker fra alle verdens kriker og kroker. Hong Kong, Sør-Afrika, Israel, Norge, Brasil, Mexico... You name it!
Wingo fra Hong Kong – et utenlandsk hode som klarte å ha litt kontroll på kongressen
Møter og diskusjoner fikk en ekstra underholdningsdimensjon da portugisisk ble oversatt til overdrevet britisk engelsk på øret.
Sene kvelder og tidlige morgener.
Sove på skole, leve på Hilton Hotel
Impulser fra Amazonas rike liv.
Is
The easy way of life på Îlha Grande
Desperat og nokså mislykket forsøk på en siste shoppinginnsats
Siste dager av reisen i sus og dus med luksusavtale.
Utålmodig forsøk på en siste taning.
Priminering langs Ipanema og Copacobana
AAALT for lang kø fra hostellet til flyplassen