Ukens bilde 17

Litt tidlig å legge ut ukens bilde allerede nå, men det er ganske selvsagt hva denne uken hovedsaklig har dreid seg om. Og siden Hun og Henne ikke vet når de neste gang har Internett, og siden de har hatt en lei tendens til litt forsinkede publiseringer, prøver de seg på en liten tjuvstart. Så: mine damer og herrer: her er de som så varmt har tatt imot Hun og Henne og gitt dem et hjem i en uke. Enjoy!

Pura Vida

Okay, kanskje har du hørt denne frasen før? Kanksje flyttes tankene dine til den kommersielle turistindustrien i Costa Rica? Kanskje tenker du, at dette er noe sånn som "Norway in a nutshell"? Men "Pura Vida" er faktisk innstillingen i Costa Rica (pura vida), og brukes hele tiden (pura vida)!

Som du kanskje skjønner, Hun og Henne har besøkt landet mellom Nicaragua og Panama. Etter nesten en uke med eksamenskriving i grå San José, forflyttet de seg ca. Tre kvarter ut, til Santo Domingo de Heredia. Planen var å besøke familien Padilla-De Borst i to netter, men det viste seg å bli vanskelig å forlate den herlige gjengen etter så kort tid, så Hun og Henne ble like gjerne boende nesten en uke. Det å være i et HJEM gjorde godt! Å våkne opp til lukten av nybakt brød gjorde bedre. Jentene klager heller ikke over fresbeetrening på mandag, og spilldag inne når regnet øser ned ute på søndag (Setlers er tingen). Ellers snek jentene seg til et besøk i Heredia, og på tirsdag unnet de seg en raftingtur! Etter å ha stått opp grytidlig (04.30), og kommet seg ned til hovedstaden, satte de kursen gjennom regnskogdekket landskap til Río Pacuare. Dagen skulle by på en spennedne opplevelse ned elvestryket. Vi kan avsløre så mye som at Hun og Henne var ganske stive i musklene dagen etter!
Det er fortsatt like fascinerende å se hvordan helt vanlige ting blir så utrolig mye mer spennende i fjernere strøk. Jentene fikk i Costa Rica med seg turistattraksjonen: Landets eneste tunnel! Og to griser som tilfeldigvis befant seg på lunsjstedet du brukte under raftingen, fikk mye oppmerksomhet!

Nå er det ikke mer C.R. For jentene. I går tok de bussen over grensen til Panama (grensekryssing til lands i Mellom-Amerika er en opplevelse for seg selv) og sitter nå i et lilla hus med lilla tallerkener lilla hyller og lilla telefon (+ alt det andre som er lilla her) i byen David. De reiser snart videre til Boquete, og siden tar de muligens turen videre til Bocas del Toro, før Panama City venter på onsdag.

Hasta pronto todos!

p.s. har forløpig ingen bilder fra raftingen siden kamera+vann er en lite heldig kombinasjon

Ukens bilde 16

Ja, fra forrige uke, altsaa, da ett opphold i lite spennende San Jose for aa skrive to ukers hjemmeeksamen paa fire dager satte en bremser paa feiringen av Norges nasjonaldag. Tror bilde sier sitt om Hun og Hennes 17.mai 2010. Grot ble det da ihvertfal! Hun liker stilen og vi beklager at bildet ikke er rett vei.

100% Reisende!

Eksamensoppgave er levert, San José og lille, rolige hostell Casa Ridgwey er erfart. Etter fire dager med intens eksamenskriving, 17.mai grøt, 17.mai is, eksamensis, koslig middag på Nuestra Terra med Snorre og Camilla, 40 000 i lommeboken og regnfylte San José pakker Hun og Henne nå sekkene sine og drar. 100% fri fra skole, 100% reisende! 2 uker i Costa Rica og Panama venter. Hva og hvor de ukene vil føre jentene vet de ikke, men en karibisk strand, et naturreservat og Panamakanalen har streifet deres sinn. De er åpen for forslag. Først går turen til Santo Domingo de Heredia, hvor de skal besøke gammel studievenninne av Hun sin onkel.

Hold deg fast! Fortsettelse følger!

Ukens bilde 15

...Og så var det bildet fra forige uke. Hun og Henne pressenterer stolt: sykklene som har bringet dem rundt i Pinar del Rio provinsten på Cuba i en uke!

Sykkel+Cuba=sant

Ukens bilde 14

Ukens bilde 14. Litt sent, men det kom. Hun og Henne hadde en innhodsrik uke med, litt for mange, avskjeder. Likevel var det noen koselige øyeblikk oppi alle avskjedene. Lenge leve León.

Se for deg Cuba!

Se for deg Cuba! Se for deg hun og hennesyklende på en landevei.Se for deg Havanna. Se for deg falleferdige hus fra fjern storhetstid. Se for deg å være omgitt av store amerikanere, biler som hjemme ville blitt sett på som luksus. Se for deg en avenue fylt av mennesker og kunstsalg. Se for deg å få 25 myggstikk på 10 minutter. Se for deg en caribisk strand med kritthvit sand og blått hav. Se for deg timer på sykkelsetet med sår bak. Se for deg å dusje med utsikt over en vakker, grønn dal med en økolandsby. Se for deg å lære cubansk salsa av en døv gutt. Se for deg å komme inn i matbutikker der hyllene er tomme. Se for deg et land hvor Che Guevara er på hvert gatehjørne. Se for deg et sted hvor den eneste reklamen som finnes er politisk propaganda. Se for deg en sigarfabrikk der arbeiderne sitter på rekke og rad. Se for deg å møte menneske fra hele verden på en sykkeltur. Se for deg fargerike hus. Se for deg fine hotellfrokoster. Se for deg å stå i hulen hvor Ché en gang bodde. Se for deg å stå med utsikt over fjellene rundt Viñalis. Se for deg de gamle menneskene med rynker og sigaren i munnviken fra et postkortmotiv. Se for deg live salsamusikk på hver en café og hver restaurant. Se for deg å spise deg mett på det deiligste måltid servert av en fattig gårdsfamilie. Se for deg mennesker kledd i hvitt fra topp til tå, med matchende turban og paraply i hånden. Se for deg mennesker som ikke takler mangelen på frihet, selv om de har tilgang på både mat, utdanning og helsetilbud. Se for deg en strandpromenade med utsikt over Havanna. Se for deg å få gratis vann av verdens kosligste mann. Se for deg at hver offesielle krone du betaler går til en Se for deg en elv med titalls små "basseng". Se for deg at Hun tar alt for mange bilder.Se for deg piknikk med fiskesanwish. Se for deg å bo hos en gammel, koslig, cubansk dame. Se for deg sene kvelder. Se for deg å ha to store edderkopper i taket når du sover. Se for deg å utsette skriving av hjemmeeksamen litt for lenge. Se for deg den bestte sjokoladen du har smakt på Museo de Chocolate. Se for deg å bo på 4 stjerners hoteller og "campinghytter" nesten hver natt. Se for deg avslutningen på et fint Cubaopphold med konsert med jazzpianisten Chucho Valdés på Plaza de la Catedral. Se for deg Cuba.

Men, ikke bruk alt for ang tid på dette akkurat nå, for nå er det is, hot dog, spekemat, norske flagg og bunad som gjelder, for dere! Hun og Henne ønsker alle en riktig god feiring av nasjonaldagen! Selv skal de unne seg en is i San José, Costa Rica (som om de aldri har spist en is før før) og prøve seg på gode, gamle risengrynsgrøten.

Hipp, hipp hurra! og hasta luego!

Reprecent: Cuba!

Cuba er absolutt et sted verdt et besok! Hun og Henne sitter naa paa et pent hotell i la Havana ved en laanepc, og tenker at de skal gi en liten lyd fra seg. De har det kjempefint, hadde halv dags guidetur i gaar (jepp, guideturer kan vaere ganske ok), og i dag begynner spennede sykkeltur i den nordlige delen av oya!

De gleder seg!
Oppdatering folger naar jentene er tilbake i et land med bedre Internetttilgang!

Hasta luego

Let the game begin!

Det var det, i mogen tidlig (onsdag) forlater Hun og Henne Nicaragua og León, byen de har lært seg å kjenne, byen som de tre siste måndene har vært deres hjem og som de har lært seg å bli så glad i. Den siste granita på Café la Rosita er tatt, hadet er sagt, de siste nettene på Casa Colibri er betalt, og det er bare en ting å si: Let the game begin!

Vi pakker vår sekk, vi spenner våre... sko. Gjør klar reisefoten, her skal det reises, oppleves, erfares og møtes de tre neste måndene. Halvveis er jentene, og ser frem til, med noe blandede følelser og spenning, hva de tre neste har å tilby. Hold deg fast! Dette kommer til å bli et heidundrende eventyr!

Ukens bilde 13

FERDIG!! Eksamen er overstått (de to i spansk) og diplomet er mottatt. La eventyret begynne!

Tanker rundt adios...

Det er stille på Casa Colibri, personalet er i full gang med nedvaskingen. Det er lørdag 1. mai, og flesteparten av studentene har nå forlatt León. Dette er avslutningen på tre fantastiske måneder med fantastiske mennesker. Det er rart å skulle skilles fra alt. Å bryte opp fra en hverdag du har lært deg å sette pris på er tungt. Å være den som sitter igjen er tyngre. Å skilles fra venner er tyngst. Tårene triller nedover kinnet og ordene du så gjerne ville si vil ikke forlate tungespissen. "Adios". "Hadet". Det er alt som kommer frem, ladet av alt det hodet brister av å tenke på. Minnene. Gledene. Takknemligheten. Vissheten om at også Hun og Henne snart skal forlate byen som sjarmerte dem i senk. Men en tilverelse med lyspunkt som:

• Avismannen på hjørnet ovenfor Casa Protocollo som hilser hver morgen
• Gallo Pinto ("he, he, Vel..." kommer det fra Henne)
• Samtaler på trappen til habitasjón 8
• Å regne seg selv som stamgjest på opp til flere spisesteder
• Timer på La Rosita med kake eller granita
• Matlaging på kjøkkenet på Colibri
• Heftige diskusjoner om menneskene på nabobordet
• Intense diskusjoner om livet
• Naboens ivrige øyeblikk av genuin entusiasme
• Spanskøvelser med "Frio" på lesesalen
• Rota-tilstander
• I+Is matprat
• Air-condition og pust i bakken fra Nicaverden i kinosalen
• Snarvisitt på Illiums dansegulv før festen tar av
• Brus på trappen (brus smaker best i pose)
• Risengrynsgrøt med Irmelin som æresgjest
• Livet i hengekøyen
• Naboen
  

Adios brukes i betydningen hadet. Å si hadet er vanskelig. Men adios brukes også ved møte med noe nytt, for å si hei! Hun og Henne har, og skal si, adios til gode venner, fine opplevelser og et trivelig liv i León. Men samtidig skal de også si adios til en ny tilværelse, muligheter og opplevelser på reisefot. I morgen, søndag, er de halvveis i sitt oppholdet i Latinamerikaner, og fra onsdag av venter livet i en ryggsekk. Hun og Henne ser frem til fortiden med spenning og forventning!

!Adios!, !adios!