søndag 28. februar 2010
Ukens bilde 4
onsdag 24. februar 2010
Historie i skrivende stund
For å gi litt perspektiv. Dette bildet ble tatt søndag formiddag. Legg merke til skriften på veggen: "Fuck Ortega" I dag, onsdag, ser det samme huset slik ut: "Ortega!" står det på veggen, og huset er pyntet med FSLNs farger, rødt og svart.
Bakgrunnshistorie: I 1979 startet revolusjonen her i Nicaragua. Sandinistene kuppet diktatoren, Somoza, og satt med makten til 1990. Sandinistapresidenten het, som tidligere nevnt, Daniel Ortega. Ved forrige valg ble Ortega gjenvalgt, og i desember endret han grunnloven slik at han kan bli gjennvalgt mange ganger. (Etter mange år med diktatur, har Nicaraguanerne angst for å måtte gjennom et nytt et).
Forrige uke var det et annet valg her nede: Rektorvalg på universitetet i León: av to kandidater vandt kandidaten som ønsket et partipolitisk universitet. Det betyr i praksis at universitetet styres etter Sandinistenes politikk. Allerede er røde og svarte flagg hengt opp på universitetsområdet.
søndag 21. februar 2010
lørdag 20. februar 2010
Hvilket liv!
Det er helg, og mange av Kulturstudiestudentene skal ned til San Juan del Sur, men ikke Hun og Henne. Hun, Henne, Gina og Irmelin tenker heller de kan reise en liten halvtime med bil, til la playa las Peñitas, nærmere bestemt: Casa Rigüensa for å sove der en natt. Det skulle bli en tur med mange utfordringer!
19.00: Det begynner å bli temmelig mørkt, Hun og Gina har sjekket ut andre overnattingsalternativer (uten hell), bålet er halvveis gjort klart, kalde, små pitabrød ser ut til å bli dagens middag, og myggen har gjort sin anmarsj
19.30: Plutselig ser jentene lyset! En skikkelse beveger seg! Arecelly har kommet, og endelig slipper jentene inn! Jippi!!
Hasta Pronto!
08.00: ankomst til Café Rosita for noen timers skolearbeid
12.00: Uidentifisert lunsj på Casa Iguana, på menyen stod en lokal rett på maisblader...
13.00: Supermarkedet La Union, for innkjøp til turen
14.00: Jentene stopper en drosje utenfor Casa Collibri
14.25: Drosjen stoppes av politiet, jentene blir bedt om å fremvise passet. Det har selvfølgelig ingen av jentene med seg, og etter litt om og men får de lov til å kjøre videre. Sjåføren opplyser om at "la policia es los banditos!"
12.00: Uidentifisert lunsj på Casa Iguana, på menyen stod en lokal rett på maisblader...
13.00: Supermarkedet La Union, for innkjøp til turen
14.00: Jentene stopper en drosje utenfor Casa Collibri
14.25: Drosjen stoppes av politiet, jentene blir bedt om å fremvise passet. Det har selvfølgelig ingen av jentene med seg, og etter litt om og men får de lov til å kjøre videre. Sjåføren opplyser om at "la policia es los banditos!"
14.35: Ankommer Casa Rigüensa. Men, damen som bor ved siden av og steller huset, og som etter avtalen skulle låse de nyankommende inn, er ikke der. Hun, Henne, Gina og Irmelin, går til forsiden av huset, til den åpne strandhytten, leser, skravler og ser på solnedgangen. Men hele tiden lurer de:
DONDE ESTA ARECELLY?!
DONDE ESTA ARECELLY?!
19.30: Plutselig ser jentene lyset! En skikkelse beveger seg! Arecelly har kommet, og endelig slipper jentene inn! Jippi!!
Resten av turen gikk med til Quiz, grønnsakssnacks, enda flere myggstikk, tur på stranden, vannmelon og melkesjokolade! Og tross alt; alle fire er godt fornøyd! :)
søndag 14. februar 2010
Ukens bilde 2
lørdag 13. februar 2010
This is Nicaragua!
Litt info om Nicaragua:
5,3 millioner inbyggere
Hovedstad: Managua
President: Daniel Otega (tidlgere Sandinistpresident)
3. fattigste landet på den vestlige halvkule, etter Haiti og Bolivia
Gjennomsnittsalder 21år
Gjennomsnittsalder for fødsel av førstefødte 19 år (25% har født i en alder av 17 år)
95% kotolikker
Totalforbud mot terapautisk abort
onsdag 10. februar 2010
Halveis gjennom første uke!
Da har hun og henne vert i Leòn i nesten en uke. Tiden går både fort og sent på samme tid. Vi er foreløpig kommet i gang med spansk studiene. Neste uke begynner også Latin-Amerika studiene. Spansktimene går fort for seg, men det er veldig lærerikt, og takketvære veldig tålmodige og dyktige nicaraguanske lærere, forstår man mye selv om man ikke kan stort. Kroppspråk er gull verdt!
Hun og Hennes studiesenter ligger på stranden. Det er veldig deilig å kunne ta seg en dukkert eller to i lunchen for å klarne hodet før neste undervisningsøkt. Bølgene er store og kraftige. Latin-Amerika læreren fortalte at hun hadde badet, og da hun skulle opp igjen, hadde sjøen stukket av med hele bikinien hennes og det var ingen der som hørte når hun ropte.Hun måtte derfor løpe over stranden og prøve så godt hun kunne å dekke over sine edle deler. Tips til alle som bader i (store) bølger: hold godt på badetøyet! Havet gir og havet tar! :)
Første uken av et studie samsvarer med mye informasjon, om hva som kan gjøres og litt planer for resten av oppholdet. På fredag er det bli-kjent-fest for alle studentene. Det tror Hun og Henne blir bra!
Hun og Hennes studiesenter ligger på stranden. Det er veldig deilig å kunne ta seg en dukkert eller to i lunchen for å klarne hodet før neste undervisningsøkt. Bølgene er store og kraftige. Latin-Amerika læreren fortalte at hun hadde badet, og da hun skulle opp igjen, hadde sjøen stukket av med hele bikinien hennes og det var ingen der som hørte når hun ropte.Hun måtte derfor løpe over stranden og prøve så godt hun kunne å dekke over sine edle deler. Tips til alle som bader i (store) bølger: hold godt på badetøyet! Havet gir og havet tar! :)
Første uken av et studie samsvarer med mye informasjon, om hva som kan gjøres og litt planer for resten av oppholdet. På fredag er det bli-kjent-fest for alle studentene. Det tror Hun og Henne blir bra!
søndag 7. februar 2010
Ukens bilde 1
Hun og Henne presenterer stolt bloggens nye spalte: UKENS BILDE!Spalten vil vise dere det beste, fineste, mest interessante eller best beskrivende bildet fra uken som gikk. Spalten vil, uavhengig av andre innlegg, oppdateres hver søndag. Håper det faller i smak:)
fredag 5. februar 2010
Vel fremme
Boenos dias, todo el mundo!
Hun og henne er for tiden stasjonert i en liten bambushytte på hostellet deres her i Leon, og jobber litt. De syes begge det er kjempedeilig å endelig være fremme, etter en lang tur, og trives forløpig svært godt i Leon. Et nydelig sted av en helt annen dimensjon!
Etter overnatting, og svært lite søvn, på Gardemon, satte hun og henne seg på flyet fra kalde Norge. De fikk seg en løpetur gjennom flyplassen i Paris, på grunn av en litt forsinket start, og i USA, Atlanta hersket full forrvirring, 30 ulike beskjeder og en sikkerhet og disiplin uten like. Vel fremme i Managua (hovedstaden), ble hun og henne møtt av en sjåfør som kjørte dem i en "taxy", definisjon: grønt vrak av en rådebil.
Uten telefondeknin er det forresten liten vids i å prøve å få tak i oss på de norske numrene deres! Det er mye annet her enn telefondekningen som ikke er som hjemme. Arkitekturen, fruktutvalget på supermarkedet, sinsstemningen på folk her nede, tempo og språk. Hun og henne innrømmer at planen om å kunne litt spansk før avreise gikk i vasken, og føler seg ganske hjelpeløse. Men med ordbok og begrenset ordforråd, har de ihvertfall overlevd, og merker at man lærerfort når man må!
Hun og henne har nettopp spist en liten lunsj, hilser alle sammen hjemme en god natt:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)