Vel fremme

Boenos dias, todo el mundo!

Hun og henne er for tiden stasjonert i en liten bambushytte på hostellet deres her i Leon, og jobber litt. De syes begge det er kjempedeilig å endelig være fremme, etter en lang tur, og trives forløpig svært godt i Leon. Et nydelig sted av en helt annen dimensjon!

Etter overnatting, og svært lite søvn, på Gardemon, satte hun og henne seg på flyet fra kalde Norge. De fikk seg en løpetur gjennom flyplassen i Paris, på grunn av en litt forsinket start, og i USA, Atlanta hersket full forrvirring, 30 ulike beskjeder og en sikkerhet og disiplin uten like. Vel fremme i Managua (hovedstaden), ble hun og henne møtt av en sjåfør som kjørte dem i en "taxy", definisjon: grønt vrak av en rådebil.

Uten telefondeknin er det forresten liten vids i å prøve å få tak i oss på de norske numrene deres! Det er mye annet her enn telefondekningen som ikke er som hjemme. Arkitekturen, fruktutvalget på supermarkedet, sinsstemningen på folk her nede, tempo og språk. Hun og henne innrømmer at planen om å kunne litt spansk før avreise gikk i vasken, og føler seg ganske hjelpeløse. Men med ordbok og begrenset ordforråd, har de ihvertfall overlevd, og merker at man lærerfort når man må!

Hun og henne har nettopp spist en liten lunsj, hilser alle sammen hjemme en god natt:)