Et ønske om å kunne gå i fred!

Hun sukker oppgitt, og sinnet ligger like under overflaten. Hun er lei! Lei av at Hun ikke kan få gå i fred på gaten. Lei av ikke å ha muligheten til å være anonym. León er en fin by, Hun trives godt, det er ikke det, men, det er et men! Nicagutter roper utfordrende "adios" når du går på gaten, innpåslitene smaskelyder som får det til å gå kaldt nedover ryggen, biler som senker farten og roper, tuter, når du går fredlig på fortauet. For ikke å snakke om de stikkende blikkene, de glanende øynene, følelsen av å bli kledd av med øynene minst fem ganger på den lille strekningen fra stedet der du bor til butikken like ved. Menn i alderen 3-80år, høye, lave, store, små, fattige, rikere, på sykkel, bil eller hest. Å rope etter chelas, å rope etter jenter, det er en del av oppdragelsen; lenge leve marchismo!

Frieri fra taxisjåfører, lastebillass med øyne på stilk, eiersyke etter bare et "hei, hvordan går det?" og frekke syklister. Ikke en gang fedre på tur med kone og/eller barn kan dy seg. "Hold ynene dine for deg selv!", sønn på 2 år kunne ha forsvunnet i folkemengden, og far ville ikke ha merket noe fordi øynene hans hadde vert festet på jentene som skiller seg så usigelig ut fra resten, enten de vil det eller ei, helst ei. Og eplene falle ikke langt fra stammene, 2 år gamle Angel skriker sint på moren sin: "mama puta!" (hvis du trenger oversettelse, slå det opp).

Hun vet ikke lengre om hun skal le eller gråte! "Bye, baby, I love you" - "1. Jeg er ikke din baby 2.Elsk konen din, ikke meg 3.Por favor, hva vet du om meg?" Og hva er det egentlig som fascinerer? Ikke engang sprengrødt ansikt, sildrende svette, pust og pes i store klær på løpetur kan stoppe ropene. Hun føler seg som en tikkende bombe, det er bare et spørsmål om tid før en av gutta får seg en ildsint bergenser på nakken, spørsmålet er bare hva det vil gjøre fra eller til. Sjansen for at det kan gjøre at Hun kan få gå i fred i Leóns gater i fremtiden er ikkeeksisterende.

Takk for oppmerksomheten!